Den nye støtten fra Norge skal sette urfolk og lokalsamfunn i stand til å konsolidere og sikre landrettighetene sine, få større innflytelse på myndighetenes arealbrukspolitikk, bidra til å løse konflikter om bruk av land og bistå myndigheter med å oppnå klima- og biommangfoldmålene sine.
Photo: Leif John Fosse / NICFI
Arbeidet skjer gjennom kapasitetsbygging, likestilling og fokus på ungdom og overføring av tradisjonell kunnskap mellom generasjonene. Det er denne tradisjonelle kunnskapen som ligger til grunn for at urfolk og tradisjonsbaserte lokalsamfunn ofte forvalter tropisk skog mer effektivt enn andre forvaltningsregimer, inkludert nasjonalparker og verneområder. Støtten skal også brukes til å sette urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner i stand til å søke midler direkte fra internasjonale donorer og filantropiske stiftelser til egne klima- og biomangfoldtiltak.
Avtalen er i størrelsesorden NOK 180 mill. fra 2023 til 2025. Tenure Facility har mottatt norsk støtte i to omganger tidligere, i 2017 og 2020, og har allerede fremmet urfolks og lokalsamfunns rettigheter til mer enn 170,000 km2 – tilsvarende halvparten av Norges areal – til beste for nærmere 8 millioner mennesker. Tenure Facility har mål om å bidra til å sikre totalt 250,000 km2 i løpet av støtteperioden.
Urfolk og lokalsamfunn i regjeringens klima- og skoginitiativ
Tenure Facility utgjør en viktig del av Norges arbeid med å styrke urfolk og lokalsamfunns rolle i forvaltning av tropisk skog, reduserte klimagassutslipp, ivaretakelse av biologisk mangfold og matsikkerhet. Dette har vært en viktig målsetning for det norske klima- og skoginitiativet siden starten i 2008, ikke minst i Peru, Colombia og Brasil, der norsk støtte har gått til å beskytte store urfolksterritorier, som ledd i tiltak for å redusere klimagassutslipp fra skog.
Norges samarbeidsavtaler med skogland baserer seg på landenes egne planer og ambisjoner. Norge betaler for redusert avskoging, og utbetalingene går til å styrke gjennomføringen av disse planene. Den norske tilnærmingen med vekt på resultatbasert støtte har levert globalt signifikante resultater, tilsvarende mange års norske utslipp, og sikret nasjonalt eierskap.
Den resultatbaserte modellen har sammen med nasjonal strategiutforming også åpnet rom for urfolk og sivilt samfunn til å delta i de nasjonale diskusjonene om hva som skal til for å beskytte skogen. Det har blant annet bidratt til å styrke urfolksorganisasjoner, som nå gjør seg gjeldende internasjonalt, innen både klima, biomangfold og matsikkerhet.
Samisk internasjonal solidaritet og deltakelse i internasjonale forhandlinger utgjør viktig inspirasjon for urfolksorganisasjoner også i tropiske skogland.
Urfolks rolle på den internasjonale agendaen
Urfolk og lokalsamfunns rolle i forvaltning av klima og natur har fått mer vind i seilene de siste årene. Det ble markert under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, der Norge og en rekke andre land og filantropiske stiftelser forpliktet seg til å bruke 17 mrd. kroner å styrke urfolks og lokalsamfunns landrettigheter og forvaltning av tropisk skog innen 2025. Avtalen om støtte til Tenure Facility inngår i midler satt av til å innfri dette løftet, sammen med støtte til urfolks og lokalsamfunns forvaltning av skog særlig i Brasil, Colombia og Peru, og prosjekter i regi av frivillige organisasjoner.
Oppfølgingen av urfolksløftet fra Glasgow skjer i tett samarbeid med urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner, og skal blant sørge for at mer klimafinansiering når fram til urfolks og lokalsamfunn direkte, uten for mange mellomledd. Det er en modell Norge har praktisert lenge allerede, gjennom Amazonasfondet og Urfolksprogrammet i Brasil, som fyller 40 år i år. Gaia i Colombia er et annet eksempel, der urfolksgrupper i henhold til colombiansk lov gis kommunalt selvstyre, og tilgang til offentlige budsjetter.
Norge er også opptatt av å støtte opp om skogland som anerkjenner urfolks og lokalsamfunns rettigheter og rolle i å ta vare på skog, blant annet gjennom reformer i arealbruk og landrettigheter, og sikkerhet for miljøforsvarere. Det skjer i særlig grad gjennom Forest and Climate Leaders Partnership, som ble lansert med deltakelse fra statsminister Støre under siste klimatoppmøte i Egypt. Norge har påtatt seg ledende roller i oppfølgingen i begge disse sammenhengene, sammen med filantropiske stiftelser og skogland.
Tenure Facility, som har representanter for sentrale urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner i styret, utgjør en sentral partner med høy troverdighet i disse internasjonale samarbeidene.